17. mai - Nasjonaldagen 17. mai 1814 i ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Dette ledet av president Georg Sverdrup, som vokste opp i Nerøy og i Brønnøysund. Beholdt Grunnloven Bakgrunnen for Grunnloven var at Norge nektet å bli gitt som krigsbytte. Likevel, fra 1814 til 1905 var Norge i union med Sverige, men beholdt Grunnloven. Dette med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Innenfor unionen beholdt Norge en viss selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten. Flagget Fra slutten av 1800-tallet ble flagget og barnetog viktige symbol for nasjonen Norge. 9. april 1940 gikk nazi-Tyskland til angrep på Norge. På nasjonaldagen i 1940 leste Nordahl Grieg, i radioen fra Nord-Norge, diktet ”17. mai 1940”. Det startet slik: ”I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. …”. 17 (DOC, 35 kB) 17 (DOC, 34 kB) 17 (PDF, 235 kB) Arrangement i Brønnøy 17. mai arrangeres flere steder i Brønnøy, som regel i tilknytning til skoler og barnehager. I Brønnøysund er det ulike arrangement ut over dette. Detaljert program foreligger som regel de to siste ukene før den store dagen. 17. mai markeringen preges av tradisjoner. Minnesmerker I naboskapet til Brønnøy kirke og prestegård er det fem minnesmerker. På 17. mai legges det ned blomster ved disse. De fem er: Fiskerbauten, Krigens ofre, Georg Sverdrup, Sivert Nielsen, og Ole A. Brønnø. Georg Sverdrup - Blad av Brønnøys Historie (DOC, 60 kB) Sivert Nielsen (PDF, 3 MB) Sist endret 13.05.2019 11.36